fredag 15. januar 2010

Det norske barnevern

 Kommer det som en overraskelse, når en av de viktigste helseforetakene i Norge blir overlatt til privatmarkedet, at det blir uoversiktlig? Hvordan skal regjeringa overholde sine egne krav til disse foretakene, når dem selv ikke bryr seg om sine egne retningslinjer.

Barnevernsbarna har falt utenfor, jeg hører stadig skrekkhistorier.

Det er mange foreldre som mister ansvaret for barna sine, helt grunnløst, mens de som faktisk overgriper seg på sine egne barn, de faller på utsiden.  Mange barn som har blitt tatt fra foreldrene sine grunnet evalueringsvikt hos barnevernet. Samtidig som flere barn som aldri fikk hjelp da de spurte.

Jeg har hørt barn som har beskrevet sine foreldre som arbeider i barnevernet som dårlig foreldre. Hvordan kan såkalte ‘dårlig’ foreldre få innpass i yrker der omsorg og rettferdighet er nøkkelen til suksess?

Det finnes utallige historier fra barn som føler seg misbrukt, overkjørt og som har opplevd overgrep på senteret som er der for å passe på dem.

Visste dere at i enkelte tilfeller, så har seksuelt misbrukte vært på samme barnevernsinstitusjon som seksuelle overgripere?

Det er disse barna som lett faller på utsiden når det kommer til dop, alkohol og kriminalitet. Barn, ungdom og voksne med diagnoser som ADHD er høyt representert i fengslene.

For, når lover og regler som skal hjelpe deg – ikke gjelder deg. Hvorfor skal lover og regler som skal hindre deg i å bli kriminell fungere noe annerledes?

- Så, majoriteten av ungdomskriminalitet i Norge er av ungdom som faller på utsiden, som ikke blir sett, som stadig møter veggen, som stadig mister motet. Gjengmiljøet er et sterkt ‘brorskap’, der personer som ikke har funnet seg til rette i andre miljøer kan passe inn.

- Hvordan kan vi endre på dette? Hvordan kan vi få ungdom til å passe inn i miljøet, hindre dem fra å ty til dop og gjenger. Hvordan kan man hindre at barn som kunne vært hjulpet – ikke blir det.

- Hvordan kan vi bedre holde oppsyn med institusjoner som skal være en trygghet for de som er der, slik at dette ikke skjer? For om man først har blitt lovet hjelp, lovet trygghet – så føles det dobbelt så vondt å bli sviktet.

Visdomsord: Hvorfor kaste vannet ut av båten, før du har tettet hullet?


Her er en liten og fersk historie om en familie med fire barn som rømte Norge pga. barnevernet og hevne aksjon fra et annet familie medlem:


Familie medlemet går til barnevernet og anmelder familien for “omsorgsvikt” dette kun for å ta hevn overfor foreldrene da de ikke aksepterte et valg for denne personen.

Barnevernet kom raskt inn og begynte å terrorisere foreldre og barna hjemme og på skolen samt på skoleveien. Familien ble så redde at de kom til å ta barna slik at de til slutt besluttet å rømme Norge og barnevern. Jeg kan aldri forstå hvordan i helvete kan barnevernet drive med slik terror som de gjorde mot denne familien. Hvis det finnes noen som tar eksemplarisk vare på barna så var det denne familien. Nå en del år etter denne hendelsen så klarer ikke familien å komme til seg selv det sitter inn hele tiden redsel av barnevernet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar