År 22009

Jeg vil dele denne fremtidsprofetien med dere og høre om den gir noen tanker til noen av dere.


Dette er New york. Det Amerikanske kontinentet.

En gruppe mennesker sitter rundt bålet.

De har utsikt over havet. Innlandsisen ligger langt sydover nå. En istid har i mange hundre år gjort seg stadig sterkere.

Menneskene rundt bålet er i alle aldre. De er kledd i reinsdyrskinn og selskinn. Tørket fisk henger på rader av pinner nede mot sjøen.

Bak dem er ett langhus av stein. Der bor mange familier sammen, huset er langt så det rommer mange.

Det er tettet med leire og torv og har ett tak av rekvedstømmer med torv øverst.

Ungene er sunne og løper rundt og leker. Det er ikke så mange mennesker i denne verden, og de som finnes ser ikke så ulike ut. De er brune, de fleste har ett langt sort hår.

Her ved havet er landskapet åpent, men innover ett par hundre meter, ser man isen.

Lenger sør slipper isen tidligere, og området som en gang ble kallt New york, er endeløse sletter med spreddte bjerkeskoger.

Det er her det er bra og lage groper som reinsdyrsfeller.

En gammel mann med langt grått hår roter i ilden med en pinne. Når kvelden kommer forteller han eventyr og gamle myter til ungene.

Det var en gang sa han, i vår tidlige fortid,- de voksne bare flirer for de har hørt det meste før.

Da var det en stamme mennesker på jorden som var så avanserte og høyt utvikklede att de kunne bygge byggninger som gikk inn i himmelen. De behersket den rene trolldom og laget farkoster som gikk uten reinsdyr eller hester til å dra dem. Ungene syns det er spennende. Her hvor vi lever sa han, var det en by som hadde flere folk enn det er i hele verden nå.

Menneskene da kallte den New york.

En av de voksne himmler med øynene. Hvor er byen din nå da sier hun sarkastisk. Å ja, den har funnest, men nå går det ikke og se, nå er allt sletter.Den gamle innsisterer på att det er sant dette her. Han viser til att en gang i gamle dager når de skulle grave en dyrefelle fant de glass, glasset var helt flatt på to av sidene så det kan ikke ha vert naturlig, det må ha vert laget med avansert kunnskap. De voksne flirer og rister på hodet. Myter sier de.

Den gamle bare forsetter.

De gamle før sa de hadde maskiner. De kunne lage kraftpakker som gjorde att de kunne reise lange avstander uten trekkdyr. De kunne til og med fly i luften ! Noen ler.

Hvorfor forsvant disse trollmenneskene da sier en mann. De ble grådige sier den gamle. De hørte ikke på jorden.

Jorden ble varm, og snøen på de storefjellene forsvant. Hele kontinenter ble uten drikkevann og jordbruk. I dag er allt de laget borte. Den harde sementen de laget er errodert til sand, stålet de laget er jord. Ingenting finnes igjen for å bevise att dette er sant. Der de store byene deres lå, er det nå bare bølgende sletter.

Untatt glasset ditt da sier kvinnen. Ja, unntatt det.

Den gamle fortsetter. Det kom store kriger.De som hadde de mest avanserte tingene beskyttet seg mot de andre da landene deres ble ufruktbare og de ville flytte til de som enda hadde noe. De hadde så avanserte våpen att vi kan ikke fatte det. De hadde våpen som fløy i luften og drepte tusenvis på en gang...jøss, sier noen. Ja, jøss. Den gang fortsetter han, var det mange ulike mennesker på jorden og de var utrolig tallrike. Noen var helt hvite og se på, andre var nesten helt sorte og se på.

Ett par unge gutter har fått nok av skrønene og går for å lage klar våpnene til neste dags jakt. Spyd,piler og buer.

Det må virke som det skal når det gjelder.

Akkurat som om vi reiser noen uker sørover og kan treffe på stammer som kan være krigerske, så var disse menneskene også svært krigerske, fortsetter den gamle.

Hvorfor er det ikke noen sånne mennesker nå da ? spør en. De fleste døde etterhvert, og de som var igjen ble til en sort, sånn som vi ser ut. Jøss, ja, jøss.

Akkurat som vi maler symboler hadde disse menneskene symboler som kunne utrykke allt hva de tenkte og allt hva de sa. De var veldig avansert. Til og med sa han...han pekte på månenen som hang der oppe, de reiste til og med helt opp dit. De gikk på månen...Nå lo til og med ungene, det var liksom ingen grenser...

Tøys, sier en kvinne, solen og månen er ånder, de gjør så vi kan leve her, man kan ikke gå på dem ! Alle lo.

Den gamle lot ikke til å høre på den hånende latteren og bare fortsatte.

En mann i 30 årene ville liksom forsvare den gamle litt. Hm, sa han, det kan være det er noe i noe av det. Når jeg var liten hørte jeg en historie fra min bestemor. For ca. 100 år siden reiste ett jaktlag langt nord. De jaktet med skinnkanoene sine, og en av dem der fant en merkelig krukke langt nede i mudderet ved stranden Den var laget av det som ligner glass, men ikke naturlig glass osom en kan finne som klumper i stein enkelte steder. Denne var tilvirket på en måte vi ikke skjønner. Den var lengre en den var bred. Den hadde smalnet inn øverst og hadde en bitteliten åpning der. Den var så klar att man kunne se igjenom den.

Den gamle skyter inn.

Da så mange av dem døde i krigene, døde også de som kunne alle disse avanserte tingene.

De hadde ikke muligheter til å lære de unge det de visste og etter noen generasjoner kunne ingen lenger skrive symbolene. Det var kriger og ingen hadde tid til annet. De nye som vokste opp kunne ikke noe av det. De kunne ikke lage de fartøyene som gikk uten trekkdyr, de kunne ikke formidle til neste generasjon alle hemmelighetene bak deres avanserte sivilisasjon. Så den døde ut.

Hvor er det flate glasset og denne merkelige krukken nå da spør damen som var mest skeptisk.

Det er gått tapt og er borte for lenge siden. Flere humret og lo. Er det ikke alltid sånn da sier kvinnen, med disse "bevisene", de er alltid mistet.

Leggtid for unger.
Inne i steinhuset er det varmt.

En stor flamme midt på jordgulvet lyser opp det hele. Sengene er av trerammer med reinsdyrskinn spent over i to lag. I mellom er det en blanding av torv dyrehår og tynne kvister. De er gode og myke og sove på, od det er så mange dyrehuder man vil ha til tepper.

Ungene ligger og snakker litt før de sovner. Er det mulig att det en gang har eksistert ett så avansert folk på jorden som den gamle iser. Eller er det bare myter ? Om det er noe i det, kan det være sant att ett så avansert folk klarte og utrydde sin egen sivilisasjon ? Hvem vet.

En ting ble de enige om sent på kvelden da, de var heldige som lever nå, og ikke da.