Gah

Jeg sitter nu og er stuptrett, men jeg greier særr ikke sove.
Jeg greier ikke tenke på annet en møtet jeg skal ha med Trollvik og en rådgiver fra videregående imorgen tidlig. Kjenner jeg blir nervøs bare jeg tenker på det.

Det jeg er mest redd for er vel det at jeg kanskje kommer til å begynne å grine. Ja, jeg griner når folk maser på meg og jeg ender opp med å bli stressa. Folk sier alltid at jeg må slutte å la andre bestemme over meg, men hvordan skal jeg greie det egentlig når folk maser så inni helvete at jeg bare må gi opp til slutt?

Jeg orker ikke å måtte gå gjennom helvete igjen. Jeg orker ikke flere netter med tårer og tunge tanker. Jeg har endelig greid å komme meg noenlunde unna dem og for første gang i hele mitt liv er jeg faktisk nesten lykkelig, men den lykken har de planlagt å ta vekk fra meg asap.

Jeg skal fortelle dem alt imorgen. Kortene skal på bordet, jeg skal flekke fram arr og hele pakka,kaste dagboka i trynet på dem, kanskje de endelig kommer til å ta meg særiøst da. Jeg vil virkelig ikke tilbake til mitt gamle liv, jeg skjemmes ikke over å fortelle at det å komme vekk fra skolen reddet livet mitt, hadde jeg måtte fortsette hadde jeg most likely ikke satt her idag, ikke pga selvmord, men mest sannsynlig ville dere funnet meg på tralala avdeligen på Bodø sykehus bundet til en seng.

Jeg blir vel most likely å skrive hvordan møtet gikk imorgen formiddag, har jo ikke akkurat noe bedre å gjøre der jeg sitter. Lese litt til prøven, for jeg må virkelig se til å få bestått.

Jeg trenger også enda en jobb, ettersom jeg har flytteplaner. Om jeg blir å flytte ut av Bodø eller ikke, vet jeg ikke. Håper på å få flyttet til en annen by med årene. Få lagt fortiden bak meg og startet med blanke ark ^_^