........

Jeg hater deg. Jeg hater deg virkelig.

Hvordan kunne du gjøre det? Gå bak ryggen på meg på den måten?
Er du stolt av det nå? Hva du gjorde mot meg?
Jeg håper virkelig ikke det, jeg håper virkelig at du er voksen nok til å innse at det var galt.

Aner du hvordan det føltes? Tenkte du ikke på meg i det hele tatt?
Driter du i at jeg også har følelser?

Hvis du bare hadde visst hva du gjorde mot meg.
Jeg fikk høre sannheten fra en venninne, fordi du var for feig til å fortelle meg det.

Den natten jeg fikk vite det var det fæleste natten jeg noengang har opplevd. Jeg måtte kaste opp og gråte om hverandre. Det føltes som du hadde revet ut hjertet og sjelen min. Det kjentes ut som jeg skulle dø. Ingenting betød noe lengre. Jeg gikk rundt som en zombie de neste dagene, fordi det du hadde gjort ikke greide å synke inn. Jeg var på randen til et sammenbrudd, så ødelagt var jeg.

Men nå forstår jeg at du er akkurat som alle de andre. Trodde virkelig du var blitt voksen nok til å skille mellom rett og galt, men nei, der tok jeg feil.

Jeg skal ikke juge, det er dager hvor jeg sitter å ønsker at alt var som før, men det vil ikke skje. Aldri.

Hørt om karma? Hva du har gjort, vil før ellers siden slå tilbake på deg, og kanskje du da innser hva du har gjort?