Bysse bysse stort stygt barn. Troll blir du kalla med rette.
Digraste gryta må hengast i jarn
om du skal få din mette.
Vogga du ligg i er snart for trang,
du kavar og skrik og vil opp i mitt fang.
Tung er du, tung – og natta blir lang
for den som må bysse ein bytting.
Du er ikkje barnet mitt,
men eitt som er på meg tvinga.
Mitt barn var lite og vakkert og blidt,
og vermde så mjukt mot bringa.
Alle som ser deg, gir meg det råd
at eg burde plage deg, lugge og slå,
så vart du vel henta, så kunne eg få
tilbake det barnet eg miste.
Bysse bytting stor og stygg
-sjå ikkje såleis på meg.
Eg skal ikkje slå deg, ver du trygg,
og ingen skal ta deg frå meg.
Den andre er kvarmanns gull der han er,
men du, du er hata av alle her,
så trengst det da visst at eg har deg kjær.
- No trur eg du endeleg sovnar…
onsdag 7. juli 2010
tirsdag 6. juli 2010
Bytting
Hva er en bytting?
Av gammel folketro er kanskje bytting noe av det mest groteske. Bytting var det folk kalte barn som ikke oppførte seg, eller så ut som andre barn. Det var da vanlig å tro at de underjordiske hadde stjålet det nyfødte
spebarnet fra vuggen og byttet det ut med en flere år gammel underjordisk skikkelse som tok form som et barn.
Hvis du var en god mor ville du behandle byttingen dårligst mulig, å vise omsorg for det funksjons-hemmede barnet viste at du var en dårlig mor. Blandt vanlige folk er denne overtroen registrert helt frem til begynnelsen av 1900-tallet!
Også opplyste folk trodde på byttinger. Martin Luther har skrevet om sin opplevelse da han møtte en tolvåring han mente måtte være en bytting. Luther mente at slike barn var av djevelen og uten sjel, noe som neppe styrket medfølelsen blandt folket for slike barn.
Hva som gjorde et barn til en bytting:
Det finnes utallige beskrivelser av byttinger over hele Norden, men de ble ofte beskrevet som krokete i
kroppen, noe som ble brukt som bevis for at de var eldre enn normale mennesker, de er også beskrevet som forvridde i kroppen, haltende og krabbende.
Mange funksjonshemninger vises ikke på barnet den første tiden, folk mente derfor at det var de tre første dagene og til slutt de seks første ukene som var verst. Var det noe uvanlig med barnet var det som regel i løpet av den tiden det ble oppdaget.
Forskere og leger i dag har utfra symptomene i sagnene funnet ut at barna kan ha hatt engelsk syke eller barnetæring i tillegg til psykisk funksjonshemning. Det ble ikke bedre av at barna ofte ble misshandlet de første leveårene og fikk lite mat og næring.
Hvordan byttinger ble behandlet:
Som tidligere nevnt ble man sett på som en dårlig mor om man viste noen som helst omsorg for byttingen, derfor ble de fleste slike barn behandlet svært dårlig. Mange var overbevist om at hvis ungen bare gråt høyt nok ville de underjordiske angre seg og ta barnet tilbake. Dette førte til at slike barn måtte ta i mot mange slag, spark og generell misshandling som å dyppe ungen i kokende vann.
De hadde også måter å avsløre byttinger på. Man kunne henge ungen i en kurv over ilden og hvis barnet skrek var det en bytting. For da å få den friske ungen tilbake skulle man legge byttingen et sted fire veier møttes og bære et lik over den.
Det finnes utallige beskrivelser av byttinger over hele Norden, men de ble ofte beskrevet som krokete i
kroppen, noe som ble brukt som bevis for at de var eldre enn normale mennesker, de er også beskrevet som forvridde i kroppen, haltende og krabbende.
Mange funksjonshemninger vises ikke på barnet den første tiden, folk mente derfor at det var de tre første dagene og til slutt de seks første ukene som var verst. Var det noe uvanlig med barnet var det som regel i løpet av den tiden det ble oppdaget.
Forskere og leger i dag har utfra symptomene i sagnene funnet ut at barna kan ha hatt engelsk syke eller barnetæring i tillegg til psykisk funksjonshemning. Det ble ikke bedre av at barna ofte ble misshandlet de første leveårene og fikk lite mat og næring.
Hvordan forhindre forbytting:
Som med det meste av overtro er det også her metoder for å unngå ubehageligheter. For det første var det viktig å få døpt barnet fortest mulig og kvinnen måtte ikke være være alene de seks første månedene etter at barnet var født.
Også her var stål, sølv og kristne symboler viktig. Man kunne for eksempel legge en saks formet som et kors i vuggen. Det var viktig og tenne lys ved siden av vuggen om natten, siden det var da de fleste ombyttinger skjedde. Man kunnne også legge et par herrebukser over vuggen, da skulle barnet være trygt.
Hadde barnet blitt byttet bort var det fortsatt ikke forsent, mange metoder, som de som er nevnt tidligere i teksten, var grusomme. Men det fantes også mer humane metoder, som å stå foran voggen å synge en voggesang, få byttingen til å avsløre seg ved å le eller snakke.
Noen sagn forteller om at foreldrene til byttingen kunne gjøre noe helt absurd som å lage pudding av en hund. Sagnene sier så at trollungen avslører seg ved å si “Nå er jeg så gammel at jeg har blitt ammet av 18 mødre, men aldri har jeg sett noen lage hundepudding!”
Hvorfor man hadde denne overtroen:
De fleste av sagnene er fra omkring år 1000, og det er hevet over enhver tvil at de fattige hadde det vanskelig på denne tiden. Hvis de da fikk et barn som ikke kunne forsørge seg selv måtte de ha en grunn til å drukne dem eller sette dem ut i skogen. Det var da lett å skylde på de underjordiske.
Hvis ungen var en bytting fortjente den ikke mennesklig behandlig, å de kunne derfor kvitte seg med den. Til tross for hvor brutalt dette kan høres ut så ser man i sagnene at foreldrene til slike barn alltid spørr andre til råds og at de ikke går så langt som å drepe ungen helt uten videre.
De var mennesker av sin tid og det var nok en del som også tok seg av de funksjonshemmede barna sine.
Av gammel folketro er kanskje bytting noe av det mest groteske. Bytting var det folk kalte barn som ikke oppførte seg, eller så ut som andre barn. Det var da vanlig å tro at de underjordiske hadde stjålet det nyfødte
spebarnet fra vuggen og byttet det ut med en flere år gammel underjordisk skikkelse som tok form som et barn.
Hvis du var en god mor ville du behandle byttingen dårligst mulig, å vise omsorg for det funksjons-hemmede barnet viste at du var en dårlig mor. Blandt vanlige folk er denne overtroen registrert helt frem til begynnelsen av 1900-tallet!
Også opplyste folk trodde på byttinger. Martin Luther har skrevet om sin opplevelse da han møtte en tolvåring han mente måtte være en bytting. Luther mente at slike barn var av djevelen og uten sjel, noe som neppe styrket medfølelsen blandt folket for slike barn.
Hva som gjorde et barn til en bytting:
Det finnes utallige beskrivelser av byttinger over hele Norden, men de ble ofte beskrevet som krokete i
kroppen, noe som ble brukt som bevis for at de var eldre enn normale mennesker, de er også beskrevet som forvridde i kroppen, haltende og krabbende.
Mange funksjonshemninger vises ikke på barnet den første tiden, folk mente derfor at det var de tre første dagene og til slutt de seks første ukene som var verst. Var det noe uvanlig med barnet var det som regel i løpet av den tiden det ble oppdaget.
Forskere og leger i dag har utfra symptomene i sagnene funnet ut at barna kan ha hatt engelsk syke eller barnetæring i tillegg til psykisk funksjonshemning. Det ble ikke bedre av at barna ofte ble misshandlet de første leveårene og fikk lite mat og næring.
Hvordan byttinger ble behandlet:
Som tidligere nevnt ble man sett på som en dårlig mor om man viste noen som helst omsorg for byttingen, derfor ble de fleste slike barn behandlet svært dårlig. Mange var overbevist om at hvis ungen bare gråt høyt nok ville de underjordiske angre seg og ta barnet tilbake. Dette førte til at slike barn måtte ta i mot mange slag, spark og generell misshandling som å dyppe ungen i kokende vann.
De hadde også måter å avsløre byttinger på. Man kunne henge ungen i en kurv over ilden og hvis barnet skrek var det en bytting. For da å få den friske ungen tilbake skulle man legge byttingen et sted fire veier møttes og bære et lik over den.
Det finnes utallige beskrivelser av byttinger over hele Norden, men de ble ofte beskrevet som krokete i
kroppen, noe som ble brukt som bevis for at de var eldre enn normale mennesker, de er også beskrevet som forvridde i kroppen, haltende og krabbende.
Mange funksjonshemninger vises ikke på barnet den første tiden, folk mente derfor at det var de tre første dagene og til slutt de seks første ukene som var verst. Var det noe uvanlig med barnet var det som regel i løpet av den tiden det ble oppdaget.
Forskere og leger i dag har utfra symptomene i sagnene funnet ut at barna kan ha hatt engelsk syke eller barnetæring i tillegg til psykisk funksjonshemning. Det ble ikke bedre av at barna ofte ble misshandlet de første leveårene og fikk lite mat og næring.
Hvordan forhindre forbytting:
Som med det meste av overtro er det også her metoder for å unngå ubehageligheter. For det første var det viktig å få døpt barnet fortest mulig og kvinnen måtte ikke være være alene de seks første månedene etter at barnet var født.
Også her var stål, sølv og kristne symboler viktig. Man kunne for eksempel legge en saks formet som et kors i vuggen. Det var viktig og tenne lys ved siden av vuggen om natten, siden det var da de fleste ombyttinger skjedde. Man kunnne også legge et par herrebukser over vuggen, da skulle barnet være trygt.
Hadde barnet blitt byttet bort var det fortsatt ikke forsent, mange metoder, som de som er nevnt tidligere i teksten, var grusomme. Men det fantes også mer humane metoder, som å stå foran voggen å synge en voggesang, få byttingen til å avsløre seg ved å le eller snakke.
Noen sagn forteller om at foreldrene til byttingen kunne gjøre noe helt absurd som å lage pudding av en hund. Sagnene sier så at trollungen avslører seg ved å si “Nå er jeg så gammel at jeg har blitt ammet av 18 mødre, men aldri har jeg sett noen lage hundepudding!”
Hvorfor man hadde denne overtroen:
De fleste av sagnene er fra omkring år 1000, og det er hevet over enhver tvil at de fattige hadde det vanskelig på denne tiden. Hvis de da fikk et barn som ikke kunne forsørge seg selv måtte de ha en grunn til å drukne dem eller sette dem ut i skogen. Det var da lett å skylde på de underjordiske.
Hvis ungen var en bytting fortjente den ikke mennesklig behandlig, å de kunne derfor kvitte seg med den. Til tross for hvor brutalt dette kan høres ut så ser man i sagnene at foreldrene til slike barn alltid spørr andre til råds og at de ikke går så langt som å drepe ungen helt uten videre.
De var mennesker av sin tid og det var nok en del som også tok seg av de funksjonshemmede barna sine.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
