Jeg ønsker ikke leve mer i denne verden

Jeg ønsker ikke leve mer i denne grusomme verdenen. Jeg vil ikke leve i et samfunn der de sterke og mektige blir beskyttet mot de svake som kjemper for en bedre verden! Jeg vil ikke ha krig og vold, bomber og raketter! Jeg vil ikke leve hvor barn blir banket opp og misbrukt av foreldrene sine! Hver dag leser man i aviser om barn som dør i krig, som blir vansiret og lemlestet! Barn som dør av skader deres egne foreldre påfører dem! Foreldre som skal ta vare på og elske barnet sitt som forgriper seg på dem for så å gi dem juling og misbruke dem verbalt.

Jeg skammer meg over å være menneske. Av å tilhøre en rase som ser så til de grader ned på andre levende vesener. I Norge så får du lov å mishandle og drepe dyr, du blir ikke straffet, fordi det er bare " et dyr ".

Hver dag når jeg ser bilder av barn, gråtende barn kalde og sultne, uten foreldre, kanskje solgt som sexslaver... Det skjærer i hjertet. Jeg vil bare ta dem med meg hjem å passe på dem.

Jeg vil at alle land skal legge vekk sine våpen, å heller godta hverandre som man er, uansett hudfarge, religion eller handikapp. Jeg vil leve i et samfunn der alle elsker alle og ikke løer problemer med vold. Jeg ønsker å leve i en verden hvor alle har det bra, og ikke bare en liten del av befolkningen. Hvor mennesker har respekt for alle levende vesener.

Dessverre vet jeg at dette ALDRI vil skje, for menneskeheten vil aldri lære seg å komme overens. Ingen naturkatastrofer kommer til å utrydde menneskeheten.

Det klarer vi fint selv til slutt

Dagstur til Nygård

På lørdag dro Kristine, Mamma og jeg på dagstur til Nygård. Vi skulle dra klokka et, men dro ikke før litt over to fordi Mamma hadde dusjet og Kristine tok forever å sminke seg.

Rundt klokka elleve ( da jeg sto opp ) fikk jeg panikk av at Ipoded var tom for strøm. ME, sitting in a car one hour without music? HELL NO. Så snarrådig som jeg var, satte jeg den på lading, og den overlevde både turen frem og tilbake.

En humpete og kvalm biltur seinere var vi endelig framme i bondeland. Chillax med MTV og pizza i tretiden før vi satte oss ned for å se på Fall Out Boy live in Chicago. DEN blir man aldri lei av.

Jeg hadde også vært å hentet bursdagsgaven til Marianne på Posten. Og teit som jeg er, så gav jeg den liksågodt til henne ei uke før tiden. Doesn't matter. Presangen var da ei Pete Wentz dokkebamse kjøpt på Ebay. Ble nesten litt sjalu, for jeg skulle gjerne hatt en sånn awesome Pete sjæl, men så snart jeg får penger igjen, så skal Patrick Stump bestilles til meg selv!

Jeg greide attpåtil å sovne på Marianne, vel på skuldra, TWICE. Takk Gud for at hu vekte meg før jeg sovna fullstendig, for å sovne med linser, værre finnes ikke! ISJ!

Turen heimat fløy avsted as always, og jeg lå alene i baksetet i halvkoma med Panic At The Disco på full guffe, DIGG.

Off topic, neste helg har Mariannen bursdag! Da blir'a sytten! :'D Det føles som hu har vært seksten forever ._. Kjenner at jeg av en eller merkelig grunn gleder meg masse xD